Okay. I dag er det på tide med en låt som til stadighet vender tilbake. Det er få låter som får meg i så godt humør som denne. Dessuten forsterker den det gode humøret hvis det allerede er der. Det er nok kanskje min feelgoodlåt nummer en. Eller. Høyt på topp 10 er den i alle fall.
Jeg oppdaga egentlig ikke The Cure før i 1998. Det året jeg gikk på folkehøyskole. Da var det mye tedrikking, diktlesing og livsfilosofering. Og depping til The Cure. For det er jo unektelig det man gjør mest når man hører på The Cure: depper. Det er kanskje derfor jeg liker Mint Car så godt. Den viker liksom fra det. Den er bare feelgood og flott!
I dag er den med på å forsterke et allerede godt humør. Det er en strålende mandag i oktober. Spiss og kald luft og jeg må ha solbriller på. Jeg tror jeg har smilt til alle jeg har sett på vei til jobb i dag. Sånne mandager må man liksom bare omfavne og håpe de er representative for resten av uka. Det er jo ikke som om de kommer som perler på en snor mener jeg. De deilige mandagene that is.
Jeg er rett og slett bare glad! Håper jeg og Robert kan smitte dere :)
Jeg oppdaga egentlig ikke The Cure før i 1998. Det året jeg gikk på folkehøyskole. Da var det mye tedrikking, diktlesing og livsfilosofering. Og depping til The Cure. For det er jo unektelig det man gjør mest når man hører på The Cure: depper. Det er kanskje derfor jeg liker Mint Car så godt. Den viker liksom fra det. Den er bare feelgood og flott!
I dag er den med på å forsterke et allerede godt humør. Det er en strålende mandag i oktober. Spiss og kald luft og jeg må ha solbriller på. Jeg tror jeg har smilt til alle jeg har sett på vei til jobb i dag. Sånne mandager må man liksom bare omfavne og håpe de er representative for resten av uka. Det er jo ikke som om de kommer som perler på en snor mener jeg. De deilige mandagene that is.
Jeg er rett og slett bare glad! Håper jeg og Robert kan smitte dere :)