Det var dette med høst og myke menn med gitar da. Vi kjører en sånn dag til. Minst. I dag våknet jeg til tjuetis første høstdag med minusgrader, og hadde store vansker med å komme meg opp av senga. Det er noe med å tenke på å stå opp når du veit at stilongsen må på, og vinterskoa må plukkes ned fra loftet.
Allikevel. Det er noe magisk med lav høstsol og crispy, kald luft som slår deg i ansiktet det øyeblikket du beveger deg ut utgangsdøra. Du veit den dagen hvor det virker som alle trærne har blitt enige om at i dag, i dag skal vi slippe alt løvet. Det er flott - definitivt - men det bare roper etter varme toner i headsettet.
Allikevel. Det er noe magisk med lav høstsol og crispy, kald luft som slår deg i ansiktet det øyeblikket du beveger deg ut utgangsdøra. Du veit den dagen hvor det virker som alle trærne har blitt enige om at i dag, i dag skal vi slippe alt løvet. Det er flott - definitivt - men det bare roper etter varme toner i headsettet.
I dag morges falt valget på gutta i Bright Eyes og den nydelige sangen First Day of My Life. Sangen står flott på egne bein den altså, men jeg må vel si at videoen muligens er den søteste og enkleste musikkvideoen noen har laget. Typ ever. Jeg blir varm og mjuk i hjertet av den, og det trengs på slike kalde høstdager.
