Det er strengt tatt bare oktober, men vår alles kjære Odd er ute med ny skive og jeg har fått en aldri så liten hangup på tittelsporet - nemlig låta "November". Som mange andre forelska jeg meg ganske hodestups i Odd da jeg studerte i Bø. Ulikt andre forelskelser som oppsto i løpet av de årene, har denne blitt ved å vare. Odd er en finfin mann, som lager finfin musikk til både solfyllte sommerdager og grå, gufste høstettermiddager som denne.
Jeg må si meg enig med NRKs anmelder om at vi får se en mer melankolsk Odd på denna skiva, og er det noe jeg vet å sette pris på er det jo melankoli. Kanskje spesielt i denna låta. Jeg synes teksten har en perfekt mengde ettertenksomhet og kombinert med en latterlig fengende melodilinje har den i alle fall sørget for heftig bruk av min repeatknapp.
